Har alle en historie om at man “nesten” druknet som barn? Vel, jeg har nå følelsen. Selv husker jeg ikke stort fra denne sommerferien jeg nå skal fortelle om. Egentlig så er alt jeg husker masse bobler og vann og følelsen av ren panikk.
Hvem har skylda?
Jeg og mamma har alltid ledd av min vannskrekk nettopp fordi det tilsynelatende er hun som påførte meg den, eller som hun skriver; “kurerte ungen for badeland”. Selv har jeg ikke noe minne om å egentlig ha lyst til å ta vannsklia eller være i badeland i det hele tatt, men som alle andre familier skal man “kose” seg på ferie og gjøre noe gøy, så da ble det badeland på oss også. Hvem det var som egentlig fikk oss opp i sklia kan nok diskuteres. Jeg husker at mamma var overveldende positiv om at dette skulle bli gøy og var langt fra farlig selv om stedet var nedslitt og sklia rusten. Om mamma ikke var gira nok fra før ble hun omsider enda mer positiv (kanskje bekymringsverdig positiv, men hva forstår man som barn?), da hun så at det var sklimatter man kunne ta med seg (eller beskyttelsesmatter for badetøyet, som hun trodde). Og skli, det gjorde vi. Vi sklei i en heidundrendes fart. Alt jeg husker er det grønne lyset på toppen av sklia, en spent stemning og masse, MASSE vann… overalt. Jeg var “kurert” for badeland.
Fryktutvikling
Etter denne hendelsen har jeg aldri hatt behov for å møte frykten min for vann og har hatt det helt fint som landkrabbe. Helt til jeg startet på Norges Idrettshøgskole hvor vi i andre semester skulle ha svømming og livredningsprøve. Hjælp! Hvordan i alle dager skulle jeg klare dette etter og stort sett ha skulka svømmeundervisning på barneskolen nettopp fordi jeg var livredd? Første time var fylt av panikk og mange vonde følelser. Alt knyttet seg inni meg og jeg følte meg både mislykka og lei meg. Det ser jo så befriende ut og bare flyte i vannet uten noen bekymringer, så hvorfor klarer jeg ikke det? Hva er det som egentlig sperrer?
En god coach
Jeg har alltid vært opptatt av å utvikle meg og setter meg store mål og drømmer. Samtidig er jeg en tenker og en smule utålmodig. Ofte har jeg blitt sittende å tenke uten å komme fram til et svar og blitt redd for å ta til handling. De siste årene har jeg stadig fått påminnelser om at det er lurt å spørre når jeg trenger hjelp og føler meg støkk. Jeg tok derfor kontakt med yogalæreren min som også er coach og har siden hatt regelmessige og gode samtaler med henne. Hun har hjulpet meg til å bli mer bevisst over hva som virkelig betyr noe for meg og hva som ligger bak de ulike følelsene og handlemønstrene mine.
Da jeg hadde hatt min første svømmetime bestemte jeg meg for å ta et oppgjør med frykten min for vann, og tok det opp i timen med Isabel. Hun fortalte meg at vann inngår i de fire elementer; luft, vann, ild og jord, og representerer følelser og bevissthet. Hun ba meg tenke over hva vann betyr for meg og tipset om å prøve floating for å utsette meg selv for det jeg egentlig er redd for; mine egne tanker og følelsen av å miste kontroll.
Flytende i frykt
Floating innebærer å flyte i en mørk tank en hel klokketime i totalt stillhet. Tro meg, da får du tid til å utfordre frykten for egne tanker og følelsen av å miste kontroll. Gjennom regelmessig floating og coaching har jeg blitt mer bevisst på at vann representerer en følelse av å bli avkuttet fra alt og alle, og at det i større grad handler om en usikkerhet knyttet til relasjoner og tidligere hendelser i livet. Vi bruker meditasjon som et verktøy og i det siste har vi brukt vann som en metafor for å rense ut gammel energi av usikkerhet og vonde følelser som jeg fortsatt kan kjenne på. Og jo mer jeg har turt å møte det usikre og gamle følelser for så ta et endelig farvel har det å være i vann også blitt mindre skummelt og mer befriende. Siste svømmetime klarte jeg til og med livredningsprøven hvor jeg dykket ned to meter og hentet dukket som jeg fraktet i land. Og når jeg nå skulle utfordre mamma til å prøve floating var det jeg som var den selvsikre og som kunne coache henne til å gå ut av komfortsonen. Det er mestringsfølelse det!
Alt henger sammen
Det jeg ønsker å få frem er at hendelser i livet ofte kan fortelle deg mer om deg selv og din egen utvikling enn man først tror. Det er ofte et mønster, og om man bare tørr og gå litt dypere inn i hva det egentlig kan bety så tror jeg at man vil komme langt med sin egen utvikling og vokse som menneske.
Livredningsprøven i boks!
(Innlegget er ikke sponset av Floating Oslo)