Nå har jeg endelig gleden av å dele min første yogavideo med dere! Jeg legger linken i dette innlegget og du kan alltid finne tilbake til den på yogasiden her heller på youtube-kanalen til Zengaarden. Aboner gjerne på kanalen! Gleder meg til å møte deg på matta!
Om du prøver ut timen; gi meg gjerne en tilbakemelding. Både positivt og konstruktivt!
September tok en drastisk vending og avslutning, bokstavelig talt. Vi, familien min, måtte ta farvel med hunden vår Uno. Det har vært noen rare dager og det er akkurat som om lufta har gått litt ut av meg. Energien og humøret er langt fra der det pleier å være. Jeg har gledet meg til oktober og høsten, og sett frem til de mørke dagene jeg vil bruke på å ta vare på meg selv med å sitte inne med tente lys, en god bok og bare se ut på høstmørket og regnet. Nå kjenner jeg at det blir viktigere enn noe annet. Ikke minst skal jeg godta at akkurat nå er litt bedre enn ingenting, og gjøre alt i mitt tempo.
Ti ting i oktober
🍁 Trene yoga minst 22 ganger
🍁 Leirdueskyting Kjæresten min fikk leirdueskyting til jul i 2019, men pga. Covid har vi selvfølgelig ikke fått mulighet. Men NÅ skal vi prøve igjen.
🍁 Gjennomføre håndståendechallenge 28 dager. Jeg har satt meg mål om å klare håndstående innen 4. september 2022.
Jeg føler jeg burde vite når jeg er i ferd med å bli syk og ikke minst at jeg burde vite å sette grenser for meg selv og andre uten dårlig samvittighet når jeg først inntrer sofaen for en ukes tid som et resultat av at jeg i utgangspunktet ikke lyttet til kroppen da den begynte å si ifra.
Jeg har et hat/elsk forhold til sykedager.
Som student medfører det alltid ekstra stress for alt som må tas igjen når man er på bena igjen, for ikke å snakke om den dårlige samvittigheten som sniker seg opp ryggraden for å ligge under dyna og ikke kunne gå på forelesninger eller jobb.
Likevel er jeg fult klar over at det å studere og i mitt tilfelle; jobbe på avlastningsbolig, krever fult fokus og en velfungerende kropp og topp, og når man er syk er det ikke akkurat overflod av det ene eller det andre.
Hvis du nå er i samme dilemma; dårlig samvittighet for å være syk og lurer på om du skal ringe inn syk/ta deg en sykedag – skal jeg fortelle deg – Velg en sykedag!
Ikke bare vil du bli raskere frisk, men du vil også spare kollegaer og venner for de ekle basseluskene du har vært så heldig å få utdelt.
Men for å legge det til side. En annen grunn til at jeg hater sykedager er at som en listeperson, har jeg det best når dagene går i ett av produktivitet. Å være syk er alt annet enn produktivt.
Når jeg skriver dette innlegget er jeg på min fjerde sykedag. FJERDE sykedag.
I stedet for å bli frustrert (eller, jo jeg har vært frustrert) over at jeg ikke har orket å gjøre noe, har jeg forsøkt å godta at det beste jeg kan gjøre er å legge meg under dyna og ta vare på meg selv så godt jeg kan. Og ikke minst har jeg googla meg rundt og brukt alle mammaråd jeg kunne finne.
Sove nok og lenge – null alarm!
Jeg er av typen som helst vil vente til siste minutt med å ringe inn syk, bare i tilfelle jeg våkner om morgningen og føler meg bedre.
Men, don´t!
Ring inn kvelden før og si det som det er. “Jeg er syk”.
Først og fremst (dersom du jobber) vil du gi sjefen/kollegaene dine mulighet til å finne noen som kan steppe inn.
Skriv ned det du føler du må gjøre og huske, sånn at du kan glemme det for en liten stund. Dette er viktig for at du skal kunne klare å sove til du våkner av deg selv neste dag, og ikke våkner i panikk av alt du må huske og ditt og datt du må gjøre.
Søvn er uten tvil viktig for at kroppen skal hele, noe som er vanskelig dersom du fortsatt krangler med deg selv om du skal tillate deg en sykedag eller ikke.
Og nå du våkner; la deg selv bli liggende til du føler du har energi til å stå opp.
Bilde fra Pinterest
Føl deg fresh
Å føle seg fresh er kanskje ikke synonymt med syk, men noe av det værste jeg vet er å føle meg svett og ekkel, særlig etter noen dager med feber.
Puss tenna og ta deg en dusj eller et bad (heeeldig deg om du har badekar!)
MEN… ofte får man høre at man skal ta seg en “god” og “varm” dusj, men du vil ikke surre til kroppstemperaturen mer enn den allerede er, eller svime av som følge av blodtrykksfall. Sørg derfor for at vannet er lunkent.
Lag deg et syke-reir
Kryp opp i sofaen eller tilbake i senga under dyna og med alt du trenger i umiddelbar nærhet, som f.eks:
💟 Et teppe 💟 Puter – mange puter! 💟. En flaske med vann så du slipper å reise deg opp for ofte + en kopp te 🍋 💟. Fjernkontrollen til TVen 💟 PC-en og telefonen din + ladere 💟 En bok eller magasiner 💟. Snytepapir og en pose/bøtte til å kaste det i så det ikke bli liggende å flyte. 💟. En bøtte – om du er spysjuk. 🤢
Lettere sagt enn gjort: spis og drikk godt
Du har kanskje ikke matlyst og etter tiende koppen med te frister kanskje ikke dette heller. Et mammatips fra min mamma er:
En kopp med 1/2 presset sitron, litt revet ingefær, en t-skje honning og kokende vann. 🍋 🍵. – En sikker vinner i mine øyne, eller i min hals.
Når det gjelder mat kan bananer, havregryn, nudler eller yoghurt være fint og noe du sannsynligvis har i skapene. Men til syvende å sist; gå for det du har mest lyst på.
Bilde fra Pinterest
Vær god mot deg selv
Da jeg var liten elsket jeg å se på Olsen Banden jr. da jeg var syk, og så den både en og to og tre ganger i løpet av en dag. Det finnes vel ikke en bedre tid til å endelig se alle episodene du ellers ikke har tid til, eller lese den boka du alltid legger til side fordi du er for “sliten” i hverdagen?
Når jeg er syk har jeg ofte ikke konsentrasjonen til å lese en bok og tidligere denne uken orket jeg ikke engang se på Hotel Cæsar – da er du syk da, sa vennene mine -, men det er likevel noe veldig deilig med å lese, duppe av, lese, duppe av…
Ikke bare vil du underholde deg selv, men du vil også føle at du har gjort og oppnådd noe til tross for at du bare ligger under dyna.
Andre ting du kan gjøre for å være god mot deg selv:
🦋. Ta på ansiktsmaske 🦋. Tegne i en fargeleggingsbok 🦋 Bestille blomster til deg selv 🦋. Skriv og reflekter over egne mål
Vit at du gjør ditt beste og at en sykedag ikke vil vippe deg av pinnen. Det er lett å alltid prioritere andre og glemme seg selv i en travel hverdag. Nå er det tid for å gi og være snill mot deg selv. 💞
Endelig er det helg! Jeg føler alltid jeg kan juble litt ekstra høyt når den følelsen kommer for jeg har nemlig (enn så lenge) bare helg annen hver uke ettersom jeg jobber på en avlastningsbolig. Jeg nevnte at jeg har sagt opp den jobben og jeg teller ned dager til jeg er ferdig, spesielt fordi jeg har fått ny jobb som yogainstruktør på Fresh Fitness! Det er jo drømmejobben (ved siden av å bygge opp Zengaarden selvfølgelig) 😉
Så nå er det altså helg på ordentlig for min del og den skal nytes til det fulle.
(Bilder fra Pinterest)
Jeg skal nyte frihelg med å….
🦋 Finne en koselig kafe å lese bok og drikke en god kopp kaffe.
🦋 Nyte litt kjærestetid. <3
🦋 Jeg har endelig fått mikrofin i hus, så da skal jeg kose meg med å lage en meditasjonsvideo til dere.
🦋 Gjøre yoga etter hva jeg har behov for og vende fokus innover.
Til deg som vil gi deg selv en mulighet til å vokse. Utfordre deg selv.
Til deg som tror du er noe.
Til deg som ikke tror du er noe, men som ønsker å være.
Velkommen til Zengaarden. <3
Zengaarden er et mentalt shoppingsenter hvor du kan finne det du har behov for her og nå. Trenger du en yogatime for å få energi, en meditasjon for å finne ro eller veiledning til å finne din vei? Da er Zengaarden stedet for deg.
Jeg har ledige plasser til coahing og vil gjerne holde space for deg og være en del av din utvikling. Ta kontakt under coaching-siden eller send meg en melding om du føler deg kallet. <3 Gleder meg til å høre fra deg!
September er i gang og jeg er knallklar for en energisk måned med masse inspirasjon. Jeg har en så god følelse for denne måneden og skal lytte til og følge den intuisjonen. Lets go!
Reklame for boka til mamma <3
Jeg har alltid vært misunnelig på mamma sitt tegne- og skrivetalent, og kunne ønske jeg klarte å lage like kule lister som henne når det gjelder mål for måneden. Siden jeg verken føler meg spesielt kreativ eller flink med blyanten har jeg heller forholdt meg til det digitale. Og jeg trives godt med det, men det er noe med å kunne krysse av målene sine fysisk. Det er akkurat som at det ikke føles ut som at jeg har gjennomført de før jeg faktisk krysser de av, noe jeg ikke får til her på nettet. Jeg har hvertfall ikke funnet en smart funksjon for det.
Her er jeg!
Men endelig kan jeg faktisk lage like kule og fine lister som mamma, for hun har nemlig laget en bok stappfull av lister og tegninger som står klare til å fylles ut. Ikke nok med at man kan lage kule lister med mål, man kan også tracke humøret, lese fine dikt og inspirerende tekster. Endelig kan jeg fylle inn målene mine og krysse av og se klart og tydelig at jeg har gjennomført.
Ti ting-innlegget denne måneden blir derfor litt annerledes enn vanlig. Oppsummert skal jeg fokusere på yoga, trening og videreutvikling av Zengaarden. Jeg har mange blogginnlegg jeg skal skrive, og gleder meg til å dele med dere.
Og du?
Kunne du også ønske at du kunne lage kule og inspirerende lister? Sikre deg et signert eksemplar ved å bestille boka innen i morgen! (Mandag 6.09.21)
Forleden dag satt jeg og mamma og snakket om døden mens vi satt i bilen på IKEA og ventet på faren og broren min. Helt konkret snakket vi om måter å bli gravlagt på da vi kom over en artikkel på NRK som omhandlet ulike muligheter for bisettelse. En av de mange kreative måtene og den som tiltalte meg mest var å kunne bli plantet som et tre hvor de gjenværende etter meg kan sitte under. Det er noe med tanken på å kunne gi noe tilbake til jorda og samtidig bli ett med den, som gir meg en trygghet rundt tanken på å skulle dø.
Tanken på å skulle dø skremmer meg veldig. Noe som er helt naturlig, men i vårt samfunn er det likevel ikke meningen at en jente på 23 år skal uroe seg for det, så derfor snakkes det ikke så mye om. Og hvis det snakkes om, er det mer vanlig at foreldrene snakker om sin død og ikke motsatt. For det er jo sånn det skal være; at foreldrene dør først, men noen ganger blir det annerledes likevel.
Samme kveld ble jeg sendt i ambulanse til legevakta med symptomer på blodpropp. Der og da tenkte jeg ikke på samtalen jeg og mamma hadde hatt tidligere på dagen, men jeg ble redd for om det kunne være alvorlig, og tanken på døden krøp seg innpå, selv om situasjonen ikke var så dramatisk som det kan høres ut som.
Selv om det viste seg å ikke være blodpropp (Takk og pris for det!), ble ting satt i perspektiv. Jeg forstod enda tydeligere at det er bedre å ta symptomene på blodig alvor (bokstavelig talt) og komme seg til en lege enn og bli sittende og bekymre seg og kanskje gjøre vondt verre, og i verste tilfellet; vente til det er for seint. Det er en grunn til at vi har leger; de skal finne ut av hvorfor vi blir syke.
Dagen etter minte mamma meg på samtalen vi hadde hatt i bilen bare timer før. Jeg så mamma satt med tårer i øynene, og jeg turte ikke ikke engang tenke tanken på hvor forferdelig vondt det må være å miste sitt eget barn. Men det minte meg også på hvor utrolig viktig det er å snakke om det som er vanskelig og skummelt. Dersom det verst tenkelige skulle skje, vet mamma hva jeg hadde ønsket og hun hadde sluppet å ta vanskelige valg i en eller håpløs situasjon. Jeg tror det å tørre og snakke om det vanskeligste og skumleste av alt vil gjøre oss til bedre medmennesker nettopp fordi vi kan forsøke å forstå det mest sårbare i oss alle; nemlig døden.
I juni fikk jeg virkelig slengt livet i trynet og mye av det jeg skulle gjøre ble satt på vent, noe som føles frustrerende og leit når motivasjonen og engasjementet er på topp. Jeg har innsett hvor viktig det også er for den mentale helsen og ha en kropp som fungerer optimalt. Da kroppen svikta gikk det også utover det mentale og ting jeg likevel kunne ha gjort ble også utsatt. Men som sitatet over sier; det at jeg likevel prøver er et bevis på at jeg er sterk, og ikke minst at dette er noe jeg virkelig vil. Juli fortsetter litt amputert i formen, men la oss sette noen smarte mål likevel. Her kommer ti ting jeg vil gjøre i juli.
Ligge med beina høyt og lese minst to bøker Dette er kanskje ikke det jeg vil mest, men det er rett og slett en nødvendighet for at jeg skal komme meg på beina igjen raskest mulig.
Trene yoga minst 10 ganger Jeg trener vanligvis hver dag, men når kroppen ikke spiller på lag er det greit å justere ned.
Ferie med kjæresten og venner Det blir nesten to uker med ferie midt i juli hvor jeg skal til Bergen med kjæresten min for å besøke venner.
Nyte alenetid på roadtrip til Kristiansand. Etter en uke i Bergen reiser jeg videre til Kristiansand for å besøke ei venninne. Jeg har booka bil og gleder meg til å kjøre nedover, stoppe litt og nyte tid for meg selv.
Skrive minst to tekster til bloggen.
Den aller mest bortkastede tiden, er all tiden du bruker på ikke å starte
6. Starte med å sjekke bookingsystmer og betalingsløsninger for zengaarden coaching. For å fullføre må man også starte. Når man pusher seg selv til å starte er sannsynligheten for å komme langt større.
7. Starte med trening for overkropp så lenge jeg ikke kan bruke beina. Selv om beina mine ikke funker optimalt enda, er det faktisk ingen unnskyldning for ikke å trene overkroppen. Der kan jeg være streng med meg selv.
Jeg klandrer meg selv… Det var jo tross alt mitt valg.
Frivillig under kniven For et par dager siden var jeg med på et forskningsprosjekt hvor jeg frivillig la meg under kniven for å ta ut en del av muskelen i BEGGE lårene. Lite visste jeg, (mulig jeg ikke hadde lest informasjonen godt nok), at jeg ikke skulle klare å gå på flere dager. Jeg hadde selvfølgelig dagene booket opp med jobb og bare timer før inngrepet bestemt meg for å starte trening frem mot Birken. Og så ble jeg sittende da. Eller liggende i tre dager. Det høres jo egentlig deilig ut det; ligge rett ut i et par dager og se på Netflix og ikke trenge å være sosial. Og i bunn og grunn burde jeg vel skrive et innlegg om hvor takknemlig jeg tross alt er for at jeg til det normale har bein som faktisk fungerer optimalt. Men jeg var ikke takknemlig, jeg var ikke glad for å få noen dager til “å slappe av”.
Patetisk sliten Faktisk er jeg mer sliten og mindre motivert til å komme i gang igjen enn jeg har vært på lenge. Tre dager med selvmedlidenhet, lite empati (for det var jo tross alt min egen feil, så det er jo forståelig) og et forsøk på å se fremover og tenke positivt har gjort meg stressa, sur og lei. Jeg har grått og vært frustrert, men ikke følt at jeg kan gi uttrykk for det når jeg på en måte ba om det selv. Så hva er det jeg egentlig prøver å fortelle?
Irriterende sannhet Noen ganger bikker livet litt uventa imot selv om det er en konsekvens av egne valg. Da er det lett å føle at man ikke kan gi utrykk for smertene og ubehaget det fører med seg både fysisk og psykisk. Ja, det var jeg selv som valgte å bli med på forskningsprosjektet, men det betyr ikke at jeg ikke skal ta reaksjonene mine på alvor. Noen ganger trenger man å lære å godta at ting ikke ble helt som planlagt, og at det er helt greit. Lesson learned har føltes som ikke en dritt mens jeg har skrevet dette innlegget, men etter en pause i et forsøk på å finne motivasjon skjønte jeg at når livet setter begrensninger ett sted, så er det om å gjøre å se muligheter et annet. Kanskje irriterende sant og ikke akkurat det første jeg tenkte på da jeg satte meg ned for å skrive gråtkvalt og lei, men jeg som mange andre leter etter inspirasjon, det være seg på Instagram eller en annen plattform, og noen ganger er det den lille boosten fra andre som skal til for å komme i gang selv også.
Om jeg angrer? Jeg kan nok angre en smule når jeg står å surrer gladpack rundt låra for å dusje… Men, til syvende og sist var det en gøy opplevelse til tross for at jeg ble satt ut av spill et par dager i etterkant, og jeg har lært meg selv og kjenne litt bedre og sett muligheter andre steder som jeg ikke ville gjort om jeg ikke var med.
Jeg har alltid mye på hjertet og har alltid lyst til å skrive og dele, men veldig ofte blir det veldig mange tanker på en gang og jeg klarer ikke helt få ting ned på papiret. Da har jeg veldig lett for å klandre meg selv for å tenke for mye og for å hele tiden bli distrahert av nye tanker og ideer. Og ikke minst klandrer jeg meg selv fordi det er nettopp dette jeg skal være flink på; det å ha orden på tankene mine, fordi jeg mediterer mye. Det er kanskje et bevis på at folk som mediterer heller ikke alltid har kontroll og ro i hodet? Uansett, så har jeg innsett at det hvertfall ikke er noe poeng i å klandre seg selv og slutte å skrive av den grunn.
Jeg tror mye av kaoset kommer av mange inntrykk i løpet av en dag. Det er spesielt merkbart på dager hvor jeg scroller liiiitt for mye på sosiale medier. Hjernen jobber på spreng for å sortere alle inntrykkene, i tillegg til å finne min plass oppi alt. Det kan ikke være lett selv for den kloke hjernen vår. Jo mer jeg scroller på sosiale medier, jo oftere jeg sjekker om det har kommet nye varslinger desto mer rastløs blir jeg og desto vanskeligere er det å holde fokus. For eksempel kan jeg ta opp en bok og bare etter en halv side føler jeg en nærmest uimotståelig trang til å sjekke telefonen. Er ikke det sykt? Jeg klarer ikke lese en HALV side engang før hjernen kobler ut og fokuserer på hva som skjer på den lille tingen av en “smart”-telefon.
I kveld satte jeg meg i vinduskarmen og la telefonen ute av syne, og bestemte meg for å les minst ett kapittel før jeg sjekket. Jeg kjente at kroppen reagerte med stress og ubehag uansett hvor spennende jeg synes boka er. Det er ganske skremmende. Fra nå av skal jeg definitivt øve på mindre skjermtid i løpet av en dag.
Hva tenker du om scrolling på sosiale medier og stressymptomer i kroppen?
