Jeg er lei.

Jeg tenker bare negativt.

Jeg klandrer meg selv… Det var jo tross alt mitt valg.

Frivillig under kniven
For et par dager siden var jeg med på et forskningsprosjekt hvor jeg frivillig la meg under kniven for å ta ut en del av muskelen i BEGGE lårene. Lite visste jeg, (mulig jeg ikke hadde lest informasjonen godt nok), at jeg ikke skulle klare å gå på flere dager. Jeg hadde selvfølgelig dagene booket opp med jobb og bare timer før inngrepet bestemt meg for å starte trening frem mot Birken. Og så ble jeg sittende da. Eller liggende i tre dager. Det høres jo egentlig deilig ut det; ligge rett ut i et par dager og se på Netflix og ikke trenge å være sosial. Og i bunn og grunn burde jeg vel skrive et innlegg om hvor takknemlig jeg tross alt er for at jeg til det normale har bein som faktisk fungerer optimalt. Men jeg var ikke takknemlig, jeg var ikke glad for å få noen dager til “å slappe av”.

• 

• 

Patetisk sliten
Faktisk er jeg mer sliten og mindre motivert til å komme i gang igjen enn jeg har vært på lenge. Tre dager med selvmedlidenhet, lite empati (for det var jo tross alt min egen feil, så det er jo forståelig) og et forsøk på å se fremover og tenke positivt har gjort meg stressa, sur og lei. Jeg har grått og vært frustrert, men ikke følt at jeg kan gi uttrykk for det når jeg på en måte ba om det selv. Så hva er det jeg egentlig prøver å fortelle?

Irriterende sannhet
Noen ganger bikker livet litt uventa imot selv om det er en konsekvens av egne valg. Da er det lett å føle at man ikke kan gi utrykk for smertene og ubehaget det fører med seg både fysisk og psykisk. Ja, det var jeg selv som valgte å bli med på forskningsprosjektet, men det betyr ikke at jeg ikke skal ta reaksjonene mine på alvor. Noen ganger trenger man å lære å godta at ting ikke ble helt som planlagt, og at det er helt greit. Lesson learned har føltes som ikke en dritt mens jeg har skrevet dette innlegget, men etter en pause i et forsøk på å finne motivasjon skjønte jeg at når livet setter begrensninger ett sted, så er det om å gjøre å se muligheter et annet. Kanskje irriterende sant og ikke akkurat det første jeg tenkte på da jeg satte meg ned for å skrive gråtkvalt og lei, men jeg som mange andre leter etter inspirasjon, det være seg på Instagram eller en annen plattform, og noen ganger er det den lille boosten fra andre som skal til for å komme i gang selv også.

Om jeg angrer? Jeg kan nok angre en smule når jeg står å surrer gladpack rundt låra for å dusje… Men, til syvende og sist var det en gøy opplevelse til tross for at jeg ble satt ut av spill et par dager i etterkant, og jeg har lært meg selv og kjenne litt bedre og sett muligheter andre steder som jeg ikke ville gjort om jeg ikke var med.

Jeg har alltid mye på hjertet og har alltid lyst til å skrive og dele, men veldig ofte blir det veldig mange tanker på en gang og jeg klarer ikke helt få ting ned på papiret. Da har jeg veldig lett for å klandre meg selv for å tenke for mye og for å hele tiden bli distrahert av nye tanker og ideer. Og ikke minst klandrer jeg meg selv fordi det er nettopp dette jeg skal være flink på; det å ha orden på tankene mine, fordi jeg mediterer mye. Det er kanskje et bevis på at folk som mediterer heller ikke alltid har kontroll og ro i hodet? Uansett, så har jeg innsett at det hvertfall ikke er noe poeng i å klandre seg selv og slutte å skrive av den grunn.

Jeg tror mye av kaoset kommer av mange inntrykk i løpet av en dag. Det er spesielt merkbart på dager hvor jeg scroller liiiitt for mye på sosiale medier. Hjernen jobber på spreng for å sortere alle inntrykkene, i tillegg til å finne min plass oppi alt. Det kan ikke være lett selv for den kloke hjernen vår. Jo mer jeg scroller på sosiale medier, jo oftere jeg sjekker om det har kommet nye varslinger desto mer rastløs blir jeg og desto vanskeligere er det å holde fokus. For eksempel kan jeg ta opp en bok og bare etter en halv side føler jeg en nærmest uimotståelig trang til å sjekke telefonen. Er ikke det sykt? Jeg klarer ikke lese en HALV side engang før hjernen kobler ut og fokuserer på hva som skjer på den lille tingen av en “smart”-telefon.

I kveld satte jeg meg i vinduskarmen og la telefonen ute av syne, og bestemte meg for å les minst ett kapittel før jeg sjekket. Jeg kjente at kroppen reagerte med stress og ubehag uansett hvor spennende jeg synes boka er. Det er ganske skremmende. Fra nå av skal jeg definitivt øve på mindre skjermtid i løpet av en dag.

Hva tenker du om scrolling på sosiale medier og stressymptomer i kroppen?

Vilde Linnea fra Z3engaarden

• 

• 

• 

I want to see what happens if I don´t give up.

1. Lage “skallet” til Zengaarden ferdig

Veldig ofte er jeg alt for utålmodig, og når jeg får en ny ide vil jeg helst ha den ferdig perfeksjonert i går. Men jeg har forstått at det ikke er slik verden fungerer. Jeg må lære meg at det er litt som et puslespill; det lønner seg å starte med ett hjørne og resten av rammen. Så denne måneden skal jeg si meg fornøyd med å få på plass rammen til Zengaarden. Resten kan jeg ta senere.

2. Lære meg å lage bloggsiden mer tilfredsstillende

Er det en ting jeg virkelig savner så er det å skrive og dele. Lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet dette nå, haha! Jeg synes det er kjempegøy å drive med grafisk design og derfor vil jeg lære meg mer om hvordan jeg kan gjøre bloggsiden mer tilfredstillende. Kanskje det kan gi meg mer motivasjon for å skrive igjen?

3. Lage instagramkonto for Zengaarden

Jeg er egentlig møkka lei Instagram, samtidig som jeg kunne ønske at jeg turte å dele mer av det jeg egentlig vil dele og skape. Jeg tror største problemet for min del handler om at jeg føler meg begrenset av min egen konto. Jeg trenger en ny start hvor jeg kan spisse det mer mot menneskene jeg ønsker å nå ut til og få et mer eierskap til min egen bedrift.

4. Fokusere på eksamenene som kommer i slutten av måneden

Eksamensstress = Fokus på å lufte huet; gå en tur, trene yoga, meditere; you name it.

5. Lese 50 sider i boka i “Talent is Never Enough”

Jeg trenger inspirasjon og følelse av “power”. Da er denne boka gull.

6. Ny Masterclass om design, drite i den jeg ser nå

Når jeg starter på en ny ting føler jeg alltid at jeg må fullføre selv om jeg synes det er bedriten kjedelig. Jeg trenger å øve meg på å velge rett fokus, og det innebærer og velge bort også det jeg har startet på. Så denne måneden skal jeg drite i den Master Clasen jeg egentlig synes er litt kjedelig og starte på en som er mer inspirerende for meg akkurat nå.

7. Gjøre 17. mai til en fin dag

17. mai skal tilbringes sammen med kjæresten min og noen venner. Selv om det også i år er restriksjoner, ønsker jeg å fokusere på det fine med dagen; kle meg i bunad, være med de jeg er glad i, forhåpentligvis sol og blomster på trærne.

8. Trene yoga hver dag, men lytte til kroppen

Å trene yoga hver dag har blitt en vane for meg, men noen dager orker ikke kroppen og andre dager skjer livet, og jeg har lært meg å lytte til det. Om det ikke blir hver dag så går det fint. Men til syvende og sist så vet jeg at litt hver dag gjør meg så godt, enten det er snakk om en time eller bare fem minutter.

9. En time floating

Når eksamen er rett rundt hjørnet er det lett å tenke at man skal legge all energi på å lese for harde livet. Ta igjen alt man ikke har gjort og slite seg helt ut slik at du kan ta sommerferie med god samvittighet. Jeg er absolutt for hardt arbeid, men jeg tror det går an å ta vare på seg selv samtidig. Jeg vil ta meg sommerferie med god samvittighet, men jeg vil ikke bruke ferien på å slukke brannen av for høye krav til meg selv. Floating er en ny aktivitet jeg finner enormt mye glede og ro i, og som er gull og prioritere nå som eksamen nærmer seg.

10. Ha minst en kveld alene med egenpleie

Dette er så viktig, men så lett å glemme. I mai skal jeg ha minst en kveld hvor jeg bare fokuserer på meg og mitt velvære; stearinlys, ansiktsmaske og alt klisje som følger med selvpleiekittet.

Vilde Linnea fra Zengaarden